Universell Utforming

Universell utforming (uu) handler først og fremst om å gi alle mennesker mulighet til å ta del i informasjon og tjenester.
Men Universell utforming kommer ikke bare en begrenset gruppe til gode, men påvirker alle brukere av et nettsted.

Brukskvalitet

UU er ikke et eget fagområde som lever sitt eget liv uavhengig av andre fagområder. Når man jobber med UU så jobber man med en hel rekke fagområder, som ikke bare påvirker funksjonshemmede brukere men alle brukere. Det vil si at hvis man jobber med å forbedre UUen på ett nettsted, så forbedrer man den generelle brukskvaliteten for alle brukere.

Fagområder som blir påvirket av å jobbe med UU er:

• SEO (Søkemotoroptimalisering)
• Innhold
• Design
• Interaksjonsdesign
• Brukervennlighet

SEO

Google er verdens største blinde bruker. Google leser en nettside akkurat på samme måte som en blind bruker. De leser HTML koden fra topp til bunn og prøver å tolke så mye som mulig ut av den. Det vil si at hvis man oppfyller UU-krav som:

• HTML-koden validerer korrekt mot angitt standard.
• Innholdet er organisert slik at det er lesbart uten CSS.
• Overskriftselement brukes for å formidle dokumentets informasjonsstruktur med korrekt hierarki.
• Tekst presenteres som tekst, ikke som bilder av tekst.
• Likeverdige tekstbeskrivelser finnes for alle meningsbærende grafiske element på nettstedet.
• Sidene har unike og relevante sidetitler

Så gir ikke dette bare gevinst for funksjonshemmede brukere, men for alle brukere som søker, både for eksterne og interne søk.

Interaksjonsdesign

Forskning viser at spesielt brukere med synsnedsettelser og kognitive nedsettelser har problemer med å oppfatte og forstå komplekse brukergrensesnitt. Vi har derfor UU-krav som sier:

• Det går intuitivt å forstå hvordan man navigerer på nettstedet
• Antallet toppmenyelementer er veloverveid
• Skjemaets utforming hjelper til med utfylling av informasjon
• Knapper er konsekvent plassert på hele nettstedet
• Brukeren får relevant tilbakemelding

På weben har vi ofte som mål å forenkle prosesser fra det virkelige liv. Folk skal slippe å gå ut av døra for å handle, oppsøke offentlige etater, gå i banken osv. Men vi ender ofte opp med å gjøre det mer komplekst enn det er i det virkelige liv. Video som viser handleprosess

Å lage enkle intuitive brukergrensesnitt vil ikke bare hjelpe funksjonshemmede brukere, det vil hjelpe alle brukere.

Innhold

Mennesker med dysleksi, ADHD, kognitive nedsettelser eller fremmedspråklige sliter med å forstå lange og komplekse tekster.

WCAG og FunkaNu har et krav som sier:

”Om teksten er såpass vanskelig at en bruker med leseferdigheter på nivå som anses normalt i 15-årsalderen, har problemer å forstå teksten, må teksten skrives enklere eller kompletteres med filmer, illustrasjoner og/eller eksempler”.

En rapport fra Arbeidsdepartementet om språket i departementet viser imidlertid at det ikke bare er grupper med funksjonsnedsettelser som sliter med språket i departementene. Rapporten oppsummerer med: ”Hovedinntrykket er at språket i AD er nokså avansert og formelt, og at språket kan forbedres betraktelig ved å la klarspråksprinsippene styre skrivingen i større grad enn det de gjør i dag”.

Å jobbe med klarspråk er derfor ikke bare et UU tiltak, men noe som kommer alle brukergrupper til gode.

Design

For å hjelpe mennesker med synsnedsettelse og fargeblindhet har vi tilgjengelighetskrav som sier at:

• Forgrunns- og bakgrunnsfarger skal ha tilstrekkelig kontrast.
• Bruken av farger skal ikke påvirke forståelsen av innholdet
• Overskrifter, Ingresser, Brødtekster, Bildetekster, Sitater, lenker og Klikkbare objekter kan skilles tydelig ut og er lesbare

Når det er fint vær tar jeg ofte med meg PCen ut på terrassen. Da gjør sollyset det vanskelig for meg å oppfatte kontraster og farger. En nettside som oppfyller UU-kravene for design, kan derfor hjelpe alle brukere i spesielle situasjoner.

Brukervennlighet

FunkaNu har UU-krav som omfatter pedagogikk. WCAG har ikke spesifikke retningslinjer som omfatter pedagogikk, men det er en del av de 4 grunprinsippene: mulig å oppfatte, mulig å betjene, forståelig og robust  som retningslinjene er bygd på.

Funka Nu`s krav er:

• Nettstedets avsender er lett å identifisere.
• Nettstedets overordnede mål er lett å forstå.
• Utforming og plassering av objekt hjelper brukeren til å benytte seg av innholdet.
• Nettstedet føles ikke rotete.
• Startsiden hjelper brukeren til å forstå hva som er viktig.

Brukervennlighetsguru Steve Krug, lister opp i boken “Don`t make me think – A Common Sense Approach to Web Usability”. Noen punkter han mener en bruker ikke skal bruke tid på å tenke på, når han kommer til en nettside.

• Where am I?
• Where should I begin?
• Where did they put_?
• What are the most important things on this page?
• Why did they call it that?

Hvis man sammenligner disse punktene, så ser man at de er nesten identiske. Man kan derfor konkludere med at enkelte UU-krav er nesten identiske med hva Steven Krug mener er grunnleggende brukervennlighetsprinsipper for alle brukere

Brukere

Når man prøver å selge inn UU i et prosjekt, så får man ofte høre: ”Vi trenger ikke jobbe med tilgjengelighet fordi vi har ingen blinde brukere”.

Denne antagelsen skyldes flere misforståelser.

1. Man tror man vet hvem brukerne sine er. Men så fremt du ikke jobber på et intranett og har møtt alle brukerne dine, kan du umulig vite hvem de er.
2. At mennesker som opplever problemer med å bruke et nettsted, er en synlig homogen gruppe. Ofte snakker man om blinde, døve eller folk som sitter i rullestol.

Sannheten er at gruppen mennesker som opplever problemer med å bruke et nettsted er like kompleks som resten av oss. Den inkluderer:

• Bevegelseshemmede
• Hørselshemmede (Døve, tunghørte, Menières sykdom og tinnitus)
• Lese-og skrivehemmede (dysleksi, fremmedspråklige)
• Synshemmede (blinde, svaksynte og fargeblinde)
• Utviklingshemmede

Disse gruppene er mye større en det vi tror. Tall fra sverige viser at 15 -20% av befolkningen har en funksjonsnedsettelse. 25 % av den voksne befolkningen har problem med å lese. Statisk sett betyr det at flere av de vi jobber med daglig, opplever problemer med å bruke et nettsted, selv om det ikke er synlig for resten av oss.

Definisjonen på om man har en funksjonsnedsettelse eller ikke, er også veldig flytende.

Sannsynligvis vil de fleste av oss på et tidspunkt i livet, oppleve problemer relatert til alderdom, som synsnedsettelse, kognitive nedsettelser (demens) og bevegelighet (bruk av mus). Som vil føre til at vi vil oppleve problemer med å bruke et nettsted.

Bruken av nettsider er også situasjonsbetinget. Folk surfer på nettet i dag på stort sett alle steder, i alle situasjoner og med alle typer enheter.

• Støy og forstyrrelser i omgivelsene
• stressede situasjoner
• vi går og surfer
• vi prøver å multitaske og er ikke 100% fokusert på oppgaven.

Alt dette gir brukeren en form for funksjonsnedsettelse på lik linje med funksjonshemmede.

Loven

Forskrift om universell utforming av IKT-løsninger stiller krav om at nettsider må oppfylle 35 av 61 suksesskriterier i standarden Retningslinjer for tilgjengelig webinnhold (WCAG) 2.0. Forskriften gjelder alle nettjenester og apper som er rettet mot allmennheten, både i privat og offentlig sektor.

Veiledning

Difi har lagd en veiledning med eksempler og løsningsforslag som bygger på kravene i WCAG-standarden. Veiledningen er temainndelt. Hvert tema inneholder hva som er minimumskrav, du kan se kodeeksempler og få tips til beste praksis.

E-læringskurs

På Læringsplatformen kan du finne E-læringskurs om universell utforming for nettredaktører og skribenter. Kurset finnes i 2 versjoner en full versjon på ca. 45 minutter og en kortversjon på ca. 27 minutter. Kurset inneholder følgende:

• Del 1 gir en innføring i hvorfor vi må jobbe med uu, og du møter to eksperter på området som gir råd og tips (begge kurs).
• Del 2 forklarer hva du må tenke på og hvordan du gjør det når du legger ut innhold på nettsidene dine (begge kurs).
• Del 3 viser enkle metoder for hvordan du kan sjekke uu-status på eget nettsted (kun fullversjon).
• Del 4 inneholder ressurser til mer lærestoff med lenker til blant annet uu.difi.no og verktøy du kan bruke (kun fullversjon).

Testprosedyrer

For å sikre at nettløsninger og automater kan brukes av alle, fører Difi tilsyn med virksomheter i privat og offentlig sektor. Tilsynet blir gjennomført med et sett testprosedyrer. Det finnes også en rettledning for bruk av testprosedyrene for universell utforming av nettsteder.

Ny Lov

EUs webdirektiv om universell utforming av offentlige nettsteder og mobilapplikasjoner (WAD) og WCAG 2.1 blir en del av norsk rett. Endringene er foreslått å tre i kraft fra 1. juli 2020, med en overgangsperiode på 6 måneder. De nye kravene vil da gjelde fra 1. januar 2021. WCAG 2.1 standarden medfører 17 nye suksesskriterier.

Krav til universell utforming av PDF-dokumenter

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 11 stiller krav om universell utforming av Informasjons- og kommunikasjonstjenester (IKT) til offentlige og private virksomheter og baserer seg på Web Content Accessibility Guideline (WCAG) 2.0 nivå A og AA med enkelte unntak.

WCAG er teknikkuavhengig, og har egne løsningsforslag for PDF-formatet for å oppfylle kriteriene. I følge Difi omfattes PDF-dokumenter som publiseres via et nettsted også av forskrift om universell utforming, så fremt fullversjonen av dokumentet ikke er tilgjengelig i annet format.

Hva er en universelt utformet PDF-fil?

En universelt utformet PDF-fil er et dokument konstruert slik at flest mulig kan tilegne seg informasjonen i det. Dette innebærer:

• Utseendet må være universelt utformet, deriblant fargekombinasjoner med gode kontraster, god typografi og tiltalende utseende.
• Innholdet være universelt utformet.
• Tekstene må være skrevet slik at de er enkle å forstå.
• Tekstene bør suppleres med bilder, illustrasjoner og eksempler for å gjøre det enklere for leserne.
• PDF-filen må være korrekt oppbygd. Det vil si at innholdet må være merket opp korrekt, strukturen må være god og de grafiske elementene må ha en beskrivelse.

Tilrettelegging for bruk av hjelpemidler

Personer med kraftige synsproblemer benytter forskjellige hjelpemidler som for eksempel talesyntese og/eller en leselist som gjør at brukeren kan lytte og lese nettstedets innhold.

For at hjelpemidlene skal fungere, kreves at innholdet legges inn riktig med for eksempel overskrifter, alt-tekster og tabelloverskrifter. Strukturen i et PDF-dokument er oppbygd av såkalte koder. Uten kodene vil mange hjelpemidler ikke kunne gjengi informasjon til brukeren og dokumentet blir helt ubrukelig.

Et dokument som er strukturert og kodet gjør det mulig for hjelpemiddelet å:

• Presentere innholdet i rett rekkefølge
• Skille mellom overskrifter, mellomtitler og løpende tekst
• Identifisere lister, tabeller og bildebeskrivelser
• Søke etter og identifisere overskrifter, lenker, lister, tabeller, skjema og bilder
• Skape lenkelister og overskriftslister for å få overblikk over dokumentet
• Navigere mellom lenker og skjemafelt med «TAB»-tasten, det vil si uten mus
• Lese opp beskrivelser av bilder og andre grafiske objekt
• Lese opp beskrivelser av skjemafelt og avkrysningsbokser

Få en rask innføring fra Difi med 24 tips om hvordan du jobber med universell utforming

Kravunderlag for universell utforming av PDF-dokumenter til regjeringen.no

DSS tilbyr et kravunderlag med sjekkpunkter for universell utforming av PDF-dokumenter til regjeringen.no. Dokumentet er utarbeidet av Funka Nu AB. Kravunderlaget omfatter både krav og anbefalinger.

Last ned sjekkliste for UU av PDF dokumenter

Veileder for universelt utformet video

Universell utforming av webinarer og bruk av Zoom og Teams

Automatisk analyse

• Chrome DevTools – gratis sett med webutviklerverktøy som ligger integrert i Google Chrome-nettleseren. Kan hjelpe deg med å redigere/manipulere en hvilken som helst nettside/tjeneste og raskt diagnostisere problemer.
• Se video: The new way to test accessibility with Chrome DevTools – A11ycasts #23
• Lighthouse (del av Chrome DevTools) – gir rask og detaljert analyse av nettsider med kriterier for ytelse, tilgjengelighet, progressive webapps, beste praksis, søkemotoroptimalisering for både mobile og desktop. Kan kjøres rett i Chrome DevTools, fra kommandolinjen, eller som en nodemodul
• Web Developer Toolbar (Chrome/Firefox) – gratis utvidelse med et hav av muligheter til å manipulere og validere nettsider.
• ARC Toolkit – gratis utvidelse til Chrome med rike verktøy for å teste opp mot WCAG 2.0, WCAG 2.1, EN 301 549, Section 508.
• Visual Aria – gratis utvidelse til Chrome som gir en visuell oversikt over ARIA-attributter som brukes på en nettside, inkludert live regioner, roller, nøsting og fokushåndtering.
• WAVE – gratis utvidelse til Chrome og Firefox som evaluerer tilgjengeligheten på nettsider og gir en veldig visuell tilbakemelding.
• AXE Coconut – gratis utvidelse for Chrome
• Se video: Testing Shadow DOM with aXe Coconut – A11ycasts #26
• SortSite – godt verktøy for validering av grensesnittkode opp mot W3C-standarder som WCAG 2.0/2.1, HTML5, CSS3, etc. Gir en god oversikt sammen med en god beskrivelse av hva som er feil, hvor feilen er og hvordan den kan fikses. Pris ca NOK 8000,- per lisens.
• SiteImprove – godt verktøy som gir deg en lettfattelig og god oversikt over problemer og forbedringsområder. Som f.eks. dårlig kodekvalitet og kvalitetsfeil som brutte lenker og stavefeil, kontrastforhold som er for dårlig, m.m. Verktøy tester opp mot W3Cs standarder som f.eks. HTML5 og WCAG 2.0/2.1 og man kan filtrere funnene på roller (utvikler, redaktør, etc). God beskrivelse for hva som er feil og hvordan det kan fikses. Har blitt brukt i tilsyn.
• Total Validator Pro – et av de bedre verktøyene til validering av kildekode og støtte for universell utforming. Pro-versjonen til kr 250,- (NAV har 30 lisenser).
• Adobe Acrobat DC (PDF) – validering av PDF-skjema opp mot W3C standarder som WCAG 2.0/2.1 (Verktøy>Tilgjengelighet>Tilgjengelighetskontroll eller Full kontroll. NAV har lisenser på dette.
• W3Cs kodevalidator – W3Cs verktøy for å teste om markup-en er valide (ikke direkte uu-tester, men sjekker om koden er i tråd med HTML-standarden, som er en viktig forutsetning for å møte uu-krav). Har blitt brukt i tilsyn.

Manuell testing med skjermleser

Det finnes flere forskjellige skjermlesere. Vi anbefaler at du tester med en eller flere skjermlesere, og at du i tillegg brukertester med noen som bruker skjermleser til daglig.

• Voice over – Gratis innebygd skjermleser på Mac og iPhone.
  Se video: Screen Reader Basics: VoiceOver — A11ycasts #07
  Se video: Assistive Tech: VoiceOver on iOS
  Guide med shortcuts og mer info: Using VoiceOver to Evaluate Web Accessibility
• JAWS – Den mest populære skjermleseren til Windows. Kan være kostbar. Standard-skjermleser til våre interne ansatte på jobb.
  Guide med shortcuts og mer info: Using JAWS to Evaluate Web Accessibility
• NVDA – Populær og gratis skjermleser til Windows.
  • Se video: Screen Reader Basics: NVDA — A11ycasts #09
  • Guide med shortcuts og mer info: Using NVDA to Evaluate Web Accessibility
  • Download NVDA
• TalkBack – Gratis skjermleser til Android.
  • Se video: Assistive Tech: TalkBack

Kontrast

• http://contrastchecker.com/ – her kan du legge inn fargekodene dine og få et konkret svar om kontrastforholdet er i tråd med WCAG-kravene. Du kan også se gråtoner som fargeblind (arkfaner øverst til høyre)
• https://webaim.org/resources/contrastchecker/
• http://accessible-colors.com/

Lese- og skrivevansker

• Dyslexia Formatter – gratis utvidelse til Chrome som gjør det enklere å tilegne seg informasjon og bruke nettbaserte tjenester for folk med dysleksi

Rune Karlsrud – Fagansvarlig Universell Utforming

Kontaktinformasjon:
E-post: rune.karlsrud@dss.dep.no
Telefon: 99524044

Norsk oversettelse av WCAG 2.0 (W3C)
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (Lovdata)
Forskriften for DTL paragraf 11, universell utforming av IKT (Lovdata)
Ressursnettsted for universell utforming av IKT (Difi)
Offentlig sektor fornyes, forenkles og forbedres (PDF 2MB)